Det jeg lærer underveis

Jeg bruker pulsklokke og en enkel regel: kan jeg snakke i hele setninger, er tempoet riktig.

Når jeg presser de rolige øktene, blir uka jevnt middels hard. Da får jeg verken restitusjon eller kvalitet. Denne høsten prøver jeg å legge minst 80 prosent av tiden i rolig sone.

Rutinen min: samme frokost, ett nytt produkt per lang tur, notat rett etter økta.

Jeg noterer mengde, klokkeslett og hvordan magen reagerte. Over tid gir det en liste jeg kan stole på under konkurranse.

Planen er å kjøre minst to generalprøver: en lang sykkeltur med full support og en kombinasjonsøkt med klesskift.

Viktigst er enkle avtaler: hvem gjør hva, hvor står bilen, og hva sier vi hvis jeg er sur og sliten.

Prioritert liste:

1. Smart sykkelrulle for mørke vintermåneder i Trondheim 2. Våtdrakt som faktisk passer 3. Løpesko med nok kilometer igjen 4. Lys og refleks

Alt annet kommer etter hvert, og gjerne i samarbeid med en utstyrspartner.

Motivasjon er ikke en konstant. Rutinen bærer meg gjennom ukene der den mangler.

Tre ting hjelper: fast klokkeslett, klær lagt klart kvelden før, og lov til å kutte økta etter 20 minutter hvis det virkelig ikke går.

Feilen var ikke formen, men planleggingen. Nå har jeg en fast sjekkliste før alle økter over en time: mat, drikke, klær etter vær, lys, og beskjed hjem om hvor jeg drar.